Jan Rune Johannessen

Ble kjent med deg på Haukeland når minste jenta ble operert, du smila å lo og muntret henne opp som bare det og sto og ventet på henne dagen etter med cola som du hadde lovet. Du var grunnen til at jeg nå har lært meg å strikke sokker. . Du spurte meg om jeg kunne,, hadde aldri strukket noe annet enn frem å tilbake jeg til du spurte. Du spurte om jeg kunne strikke til deg, du var så kald, også på stumpen du hadde på den ene. Og den som brukte uou tube for å lære seg å strikke sokker var meg. Ville så gjerne glede deg tilbake slik du gleda jenta mi. Det har vært mange sokker jeg strikket etterpå, men du var starten. Jeg ble overasket å trist over å oppdage nå først at du er borte. Da skjønner jeg hvorfor jeg ikke fikk tak i deg. Vi hadde mange koselige samtaler, og du var alltid så snill og omtenksom. Lyser fred over minet ditt. Vi ses på andre siden av regnbuen.

Kjære Jan Rune, ditt skøyeraktige vesen og gode humør har alltid fulgt deg. Da vi var mindre og vi var på ferie hos dere da dere bodde i Stathelle var det du som ordnet med sommerjobb, du pratet med alle og fikk innpass over alt. Best husker jeg den gang jeg fikk være med deg og en kar som du hadde ordna jobb hos. Det var som sjauere i en lastebil for å levere brus til butikker. Etter å ha lempa på bruskasser fikk vi drikke så mye brus vi ville, ja vi fikk til og med noen kr i lønn også. Det var du som hadde avtalt det slik. Vi har alltid hatt kontakt og sporadisk har vi hatt veldig god kontakt opp i gjennom årene. Du hadde dine plager men sjelden klagde du, den spøkte du vekk og tenkte heller på andre mere enn deg selv. Du fant alltid en positiv tilnærming til dine egne plager. Du brydde deg alltid mer om andre, spurte heller om hvordan det gikk med meg og mine. Da jeg besøkte deg noen ganger på sykehus, var du mye mer opptatt å høre hvordan de andre rundt deg hadde det. Du spredte godt humør i gangene og både pasienter og ansatte viste etter kort tid hvem du var. Du hadde en egen evne til å bry deg om alle og for mange var du en stor ressurs, en humørspreder som alle rundt deg satte pris på. De var heldige de pasienter som kom på rom med deg. Derfor blir tomrommet så ulidelig stort nå, men minnene og det å bry seg om andre er noe jeg tar med meg i mitt liv. Hvil i fred kjære fetter️ ️

Kjære Jan Rune. Du har vert en fantastisk god Svoger som har satt spor hos mange. Til tross for mye smerter klarte du å gi andre kjærlighet, godhet og trygghet. Du var en raus mann. Takk for alt du har betydd for meg og mine barn. Du vil alltid bo i våres hjerter.

En storebror som deg skulle alle hatt️. Hvil i fred